Fortsettelsen følger

Motorstopp og Nei til to Postafen:

Etter en rolig morgen i Bagenkop kastet vi loss for retning Kiel. Vi hadde forberedt turen godt – satte ting ned og på plass inne i båten, tok av seiltrekk, festet div fall, sjekket kjølevannsfilter, sjekket olje + + andre ting på sjekklista. Jeg hater sjøsyke og tok for sikkerhetsskyld to Postafen, minimum en time før avreise etter anvisning på pakningsvedlegget.

Vi heiste seil innefor moloen og så stoppet motoren! Da var det bare å krysse sydover og håpe på god vind og god tid til å planlegge hvor og hvordan vi legger til i Kiel. Jeg  ble sløvere og sløvere – aldri har vinsjen vært så tung og hvert fall (tau) så uhåndterlig som nå – og planlegging var helt utenkelig på dette tidspunktet.

Krigsskip:

Etter noen timer ble bevisstheten plutselig vekket. Synet av et militærfartøy som kom mot oss i full fart fikk tankene til å rase gjennom hodene våre – er vi over grensa til Tyskland – skulle vi meldt fra på VHFén –  hva har vi gjort galt? Kl 15.45 ble vi kalt opp på VHF kanal 16 av fartøyet Munster Y839 posisjon N54`28`,6 Ø10`42`,0. Vi ble bedt om fjerne oss fra mineleggingsområdet og gå 1,5 nautiske mil rett nordover umiddelbart! Munster eskorterte oss ut av området og holdt oss under oppsikt til vi var langt vekk fra området.

På kryss og tvers i Kielbukta – Konkurranse:

Med lite vind og vind fra feil retning, ble det en lang og dryg seilas for å komme til Kiel uten hjelp av motorktraft. Hvis det finnes en konkurranse om hvem som bruker kortest tid fra Bagenkop-Langeland til Kiel, taper vi elegant – men som jeg alltid sier – enten så skal vi vinne eller bli diska (eller tape) – alt annet er bare tull! Så da er jeg fornøyd med tiden 10 timer blank på 27,6 nautiske mil 🙂

Da vi nærmet oss Kiel måtte vi finne på noe lurt for å få motorkraft. Per-Arne sto på hodet i motoren, koblet dieselfilter tilbake til originalt – eller i alle fall tilbake til det han koblet på Anholt – (dvs at all dieselfilteroppleggarbeidet i Bagenkop var forgjeves), jeg sto til rors og ”lirket” båten en og en grad så høyt mot vinden som mulig. Det gikk utrolig bra og en stolt styrmann styrte skuta rett inn i bukta ved Olympiahafen-Kiel slik at det bare var å slippe ned ankeret og så var vi vel i havn rett utenfor en flott badestrand.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: