Dunkerque – Brixham 28 juli – 4 august -2010

Nå ligger vi godt fortøyd i Brixham, en liten og koselig by i Lyme bay  på det som kalles Englands rivierra. Her har vi fått vasket masse klær, gått turer i byen, fortsatt med div innstalleringer og spist vår siste fish and chips. Det er en fettete og etter hvert en oppgulpende affære som ikke anbefales! Her ligger også en svensk båt Shaddock med Stefan og Pia om bord.  Vi hadde en hyggelig kveld sammen, masse langturprat og masse rødvin.

Vi blir her i tre netter på grunn av sterk vestavind som betyr stamping i motvind og motsjø i time etter time. Neste mål på turen er Falmouth som er ca 65 sjømil fra Brixham. Falmout er siste havn før kryssing av Biscaya og stedet der vi vil ligge og vente på godvær, helst høytrykk med nordlige vinder for fin overfart i ca 3 døgn.

En liten oppsummering fra sist oppdatering av bloggen:

Da vi tidlig om morgen 28 juli, kl 07.00 på grunn av tidevann (uff) seilte ut fra havna i Dunkerque, så vi at båtene Fanteliv fra Sandefjord og Rikaros fra Horten lå i den ytre havna. Vi hadde hatt kontakt med dem kvelden før og viste at de ville legge seg inn i løpet av natten. Vi traff også Ella mens vi lå i havnen. Etter tre netter i Dunkerque var vi imidlertid klare for å seile videre.

Vi satte kurset sørover mot Cailas og krysset over til Dover. Å krysse den engelske kanalen blir omtalt som noe ordentlig fælt. Stor skipstrafikk i alle retninger, store skip, hurtigferger og andre ulumskheter – skikkelig utfordrende og skummelt.  Sånn var det ikke i det hele tatt. Jovisst var det skipstrafikk, og mye av den også, men i solskinn, god sikt og med god planlegging gikk det hele over all forventning. Vi fulgte godt med på AIS-en og hadde en strålende overfart. Da vi så de hvite klippene i Dover og nærmet oss kysten, spilte vi Beatles St.Pepper på full guffe, delte en liten øl og hadde det kjempefint J

Dover er en havn med masse trafikk og det er strengt nødvendig å kalle opp Dover Port controll på VHF kanal 74 for klarering til å gå inn i havnen. Enten får man klarsignal med en gang, eller beskjed om å vente på en stor båt som skal inn eller ut av havnen. Da turen kom for oss til å kalle opp, fikk jeg det plutselig veldig travelt med å gå på do – jammen ble jeg brått tissatrengt . Da jeg kom opp var Per-Arne i god kommunikasjon med Port control og jeg var såre fornøyd. Vet ikke om det trikset går flere ganger, men det er lov å prøve seg J

I England er ellers rutinen å kalle opp Habour master på VHF kanal 80, samme kanal i alle havner, for å få tildelt plass i marinaen. Grei ordning for å slippe å lure rundt mellom brygger og båter for å lete etter en ledig plass.

Dover er et fint sted. Vi fikk bra plass i havnen innenfor tidevannsporten, syklet en tur i byen og var innom en pub (selvfølgelig). Her møtte vi også igjen båten Ella.

Tidevannsporten i havna ble lukket ved 6.30 tiden o morgenen og ikke åpnet igjen før kl 11.00. Dette sammen med tidevannsstrømmer betyr ingen sovemorgener i den Engelske kanal.

Etter en natt i Dover seilte vi derfor videre 29 juli kl 06.00 mot Birghton. Det ble et ganske langt strekke. Vi hadde fint vær og fin seilas i medstrøm de første timene. Etter hvert ble det veldig mye motvind og grov motsjø. Ganske friskt vil jeg si. Det ble motorseilas med et rev i storseilet og liten fokk.

Etter 10 timer ble det en rolig kveld i båten. Dagen etter syklet langs stranden mot Brighton Pir. Mye butikker, mye folk og mye trafikk. Her spiste vi vår første fish and chips. Måtte liksom ha det når vi først er i England. Vi gikk ut på Piren. Det var en skuffende opplevelse – hele piren er et stort tivoli på langs.

Da vi kom tilbake til båten la Rikartos og Fanteliv ved siden av oss. Det ble et hyggelig møte med en lang ankerdram hos oss. Tror det ble litt mye cognac?

Neste dag dro De andre norske med barna sine til London, Per-Arne mekket båt og jeg bakte brød. Det regnet litt på formiddagen, etter hvert ble det igjen sol, men blåste kuling.

Vi har hatt mye fint vær så langt på turen. Varmen fra de første to-tre ukene har gitt seg og vinden har virkelig tatt seg opp, men vi har en del sol og lite regn. Fra å seile i shorts og t-trøye er det nå på med fulle seiler dresser så snart vi går fra havn.

1 aug motorseilte vi i motvind og motsjø (nok en gang) fra Brighton til Portsmouth hvor vi kun sov over i havna. Neste dag seilte vi i Solent på innsiden av Isle og Wight. Her var det regatta på kryss og tvers av sundet mellom Southhampton og Coves. Å komme gjennom og mellom alle båtene var nok en utfordring! Vi fortsatte forbi The Needle og krysset over Pool bay mot Studland Bay – endelig en uthavn. Vinden hadde løyet ganske bra så vi lå godt og trygt for anker sammen med en 30-40 andre båter i bukta.

Så var det tidlig opp igjen – tidevann – tidevann!! Kl 05.30 letter vi anker og motorseilte i motvind og motsjø til Brixham.

PS:

Hvis du er lei av å lese om tidevann, motvind og motsjø, kan du være sikker på at vi er lei av å oppleve det dag etter dag. Mannskapet på båtene vi treffer er alle lei av den Engelske kanalen. Ikke på grunn av stor skipstrafikk, tåke, regn og dårlig sikt som vi hadde hørt så mye om før vi dro, men tidevann, motvind og motsjø. Ellers har vi det vi det veldig bra. Det er spennende og artig og komme til mange nye steder. Gøy å komme i land, men veldig deilig å være underveis også, det er faktisk det jeg liker allerbest. Være i båten og seile – seile.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: