Barbuda 28 mars 2012

Etter en noe ”humplete” motorseilas opp langs østkysten av Antigua fikk vi en flott seilas opp til Low Bay på Barbuda.

Dette er en helt spesiell øy, den er flat, omkranset av utrolig turkist vann og har utrolig lange hvit-rosa strender.  Bare stranden mot vest er nesten 3 mil.

Det bor ca 1600 personer på øya, de fleste i landsbyen Codrington. Alt land tilhører kommunen, folk leier jorda, ingen eier eiendommer. Det betyr også at ingen kan selge til utlendinger eller til rike foretningsfolk. De lokale politikerne er i en spesiell posisjon der de kan kontrollere utviklingen i den retning de mener er best for lokalbefolkningen og for øya.

Det var tydelig at folk vi snakket med, unge som gamle, har samme innstilling til å bevare øya si. De er urolige for at japanerne skal bruke øya som ”fabrikkøy” der de tar inn fanget hval for foredling og videre utskiping av produktene. De er også urolige for at utlendinger skal åpne fancy restauranter og turistshopper som vil sette lokalbefolkningen ut av business  – at øya skal bli en turistresort og ”McDonalisert”

Sammen med Kari og Harald på Le Compromise tok vi gummibåtene inn på stranda og bestilte Watertaxi for å dra over lagunen inn til Codrington.  En ung kjekk gutt kjørte taxien for faren på fridagen sin. Han fortalte at en orkan hadde laget en åpning i lagunen mot vest slik at veien til Antigua ble kortere og en bensintank mindre. ”Mother nature opened us up, but closed the gap again. That is mother nature and it is OK”.

På vei opp fra brygga møtte vi en flott, stramt uniformert og ubevæpnet (første gang vi har sett i Karibia) politimann, som hilste oss med ”Right man, cool”

”Byen” er virkelig noe for seg selv. Det er små hus, hvert med gjerde rundt for å holde ville esler, hjort og hester ute. For en tid siden ble det bestemt at alle hestene skulle være på den nordre delen av øya og eslene på den sørlige. Dette var fordi turistene – gjestene – skulle slippe dårlig lukt og å tråkke i møkk. ”De må ikke få inntrykk av at vi har en skitten øy”

Gatene går litt på kryss og tvers, noen med betongdekke, noen med sand. Innimellom er det en og annen bar, restaurant og butikk. Nesten ingen er åpne samtidig og nesten ingen har skilt som viser hva som finnes bak døra. Vi fant etter hvert en restaurant ved flyplassen der vi spiste utrolig godt Hjortekjøtt, dyret var skutt på øya.

Befolkningen er veldig imøtekommende. Vi lette etter et sted for en forfriskning og fant en bar. Den var kanskje åpen – det kom an på hva vi ville ha – og det ville vi. Vi ble invitert inn i bakgården der vi traff en hyggelig engelsk dame, Carol, som er gift med en Barbudianer. Hun har bodd på øya i mange år og fortalte bla at det var så godt som ingen kriminalitet på øya, kun et og annet sykkeltyveri eller noe smånasking i butikken. ”Her er det godt å bo – hvis du liker fred og ro”

Barbuda er fascinerende, vakker og spesiell. Her skjer det ikke mye – og godt er det 🙂

Reklamer

One Response to Barbuda 28 mars 2012

  1. Kaj sier:

    Visst är ön där ingen kan äga mark och där hästar och åsnor går lösa helt underbar!!!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: