Bonaire 23 juni 2015

Nå har vi allerede vært fem uker på Bonaire. Her er det bra; klart vann, flott snorkling, mye sol, ikke noe regn, gul sand i lufta, mange kjente båter og mye vind.

Vi seilte fra St. John, USVI 16 mai om kvelden. Da fikk vi endelig det etterlengtede værvinduet for ca fire døgns seilas sørvestover til Bonaire. Dessverre falt det ikke sammen med fullmåne, eller noe måne overhodet, men det var stjerneklare netter så vi fikk allikevel nok lys til å se horisonten, selv midt på natten.

Seilasen på 440,3 nautiske mil gikk greit. Mot normalt ble det mindre vind enn varslet, så vi måtte spe på med motor deler av veien. Ikke veldig gøy, men sterke havstrømmer saknet farten veldig. Selv om vi gjorde 5 til 6 knop gjennom vannet var vi nede i 2,5 til 3 knop over grunn. Da går det ikke veldig fort.

Opp med det gule flagget og Bonaire gjesteflagg. En tidlig morgen etter fire døgn til sjøs

Ned med USVI gjesteflagg og opp med det gule flagget før innsjekk på Bonaire. En tidlig morgen etter fire døgn til sjøs.

 

Vel framme på Bonaire traff vi båten Tusen Takk ll, amerikanere med norske aner og kjente av oss fra Trinidad. Her lå også de norske Spinnvill og Villvind, svenske Lady Elaine og Corine. Etter hvert kom også norske Polaris, engelske Beyzano og amerikanske Moondancer.

Så var vi plutselig en hel gjeng seilere som dro på handleturer (matvarer), spilte Domino, gikk på utendørskino og så Jurassic World, var på Hamburger Night og Venezuela Night på Zazu bar, leide bil og kjørte til Washington Slabaai Nationalpark og til saltsjøene, besøkte hverandre på båtene for en Sundowner og litt snaks. For å nevne noe.

Vi har ikke vært så sosiale siden vi var på Trinidad 🙂

Skandinaver spiser Arepas på Venezuela Night på Zazu bar

Skandinaver spiser Arepas på Venezuela Night på Zazu bar

 

På besøk hos Beyzano

På besøk hos Beyzano

 

Premiere på Jurassic World. Utendørskino sammen med Beyzano, Moondancer, Lady Elaine og Tusen Takk

Premiere på filmen Jurassic World. Utendørskino sammen med Beyzano, Moondancer, Lady Elaine og Tusen Takk ll

 

Det mest positive ved Bonaire er det klare vannet. Rundt øya er det grunt ut til ca 50 til 100m fra land. Derfra stuper sjøbunnen rett ned til ca 100m og videre til ca 1000m rett på utsiden. Det betyr utrolig bra dykking og snorkling helt inntil land på hele sørvestkysten. Selv 1m ut fra strandpromenaden helt inne i byen, kryr det av fargerike revfisk som Parrotfish, Angelfish, Blue Tang og flere hundre andre arter, samt en og annen skilpadde 🙂

Vi er stadig ute og snorkler og jeg (Kari-Anne) har fått til et dykk med instruktør. Uten dykkersertifikat er det den eneste lovlige og trygge måten å dykke på. 🙂

Kari-Anne og den private treneren etter et vellykket dykk

Kari-Anne og den private treneren etter et vellykket dykk

 

Det negative ved Bonaire er sanden. Øya er veldig tørr og det blåser nesten konstant liten kuling  (det er deilig med luft – men), med vinden kommer den gule sanden og dekker båten med alt av rigg og utstyr. Vi prøver å holde det meste unna ved å vaske med saltvann der vi kommer til.

Vi må være forsiktige med bruk av ferskvann. Vi har en liten watermaker som vi kjører nesten hver dag, men det vannet rekker ikke til mer enn oppvask, litt klesvask og små dusjer for kroppen. Vi spanderer allikevel litt ferskvann og tørker av saltvannet i cockpit der vi oppholder oss mest.

Det blåser på Bonaire

Det blåser på Bonaire

 

Bonaire er tillegg til dykking, kjent for kaktus, papegøyer, iguaner, salt, esler og rosa flamingoer.

Da vi leide bil og kjørte rundt på øya så vi de store flamingosjøene, kaktus, kaktus og kaktus, mengder av store iguaner, geiter og salt.  Eslene går fritt omkring på øya og bæsjer overalt, så se opp for donkey droppings 🙂

 

Kjører leiebil på den flate delen av Bonaire

Kjører leiebil på den flate delen av Bonaire

 

Svære kaktus i Washington Slagbaai National Park

Svære kaktus i Washington Slagbaai National Park

Ute og går i Washington Slagbaai National Park

Ute og går i Washington Slagbaai National Park

 

Rincon Cadushy Papegøye

Rincon Cadushy Papegøye

 

Kaktusgjerde. Vi kjører til Rincon

Kaktusgjerde. Vi kjører til Rincon

 

Washington Slagbaai Nationalpark

Washington Slagbaai Nationalpark

 

En av mange rosa flamingoer

En av mange rosa flamingoer

 

Esler

Esler

 

Kaktus har fra tidlige tider blitt brukt, og brukes ennå, til å lage veldig effektive gjerder. Det lages også te, supper og sprit av kaktusen. Cadushy, en liten spritfabrikk med en liten destiller, ikke større enn et bra hjemmebrentapparat, lager verdens første og eneste kaktusvodka, samt whisky, rom og en likør for hver hollandsk karibisk øy.

Cadushy spritfabrikk

Cadushy spritfabrikk

 

Cadushymannen selv med tre av produktene

Cadushymannen selv med tre av produktene

 

Produksjonslokale. Her korker han kaktuslikørflasker. Spritapparatet i bakgrunnen

Produksjonslokale. Her korker han kaktuslikørflasker. Spritapparatet i bakgrunnen

 

Vi kjøper Cadushy rom

Vi kjøper Cadushy rom

 

SALT:  De store saltsjøene sør på øya er fascinerende med sine rosa, blå og krystallhvite overflater.

Det finnes fire obelisker, en rød, en hvit, en blå (hollandske flaggets farger) og en oransje (hollands farge). Hver obelisk er synlig fra havet og fortalte kapteinen hvor han skulle ankre for å laste det saltet med den kvaliteten som var bestilt.

Blå obelisk og transportbånd for salt

Blå obelisk og transportbånd for salt

 

Orange obelisk og slavehytter

Orange obelisk og slavehytter

 

Det var de mannlige slavene som hadde den grusomme jobben med å stå i solsteika, i alt saltet og utføre det tunge arbeidet med å brekke opp store saltflak og å sanke det inn. Kvinnene bar saltet i store kurver på hodet og balanserte på treplanker til lettbåter som fraktet saltet videre ut til skutene som lå ankret lenger ut. Slavekvinnene sang under arbeidet. En av sangene har overlevd som vuggesang og begynner slik: ”Man pa makut i Maria” som betyr:” Give a hand to the basket of Maria”

Salt og slaver

Salt og slaver

 

På slutten av slavetiden ble det satt opp små hyttet der fire slaver sov. Trangt og smått!

Vi har ingen ide om hvor tøft det slavearbeidet var!

I disse slavehyttene sov fire mann

I disse slavehyttene sov fire mann

 

Det er fremdeles saltproduksjon på Bonaire. Bulldosere skraper de tørkede sjøene og lager store hauger med salt. Kraner og transportbånd, skinner og rør sørger for å klargjøre saltet før det skipes ut til verden.

 

Saltproduksjon

Saltproduksjon

 

Salt

Salt

 

Hav og hauger av salt

Hav og hauger av salt og en «liten» bulldoser

 

 

Hverdagsaktivitet:

Klesvask og "kontortid"

Klesvask og «kontortid»

erdig vasket. så går vi noen kilometer tilbake til båten

Ferdig vasket. Så går vi noen kilometer tilbake til båten

 

Siden 2010, er Bonaire en «special municipality» av Nederland, og sammen med øyene Saba og Sint Eustatius en del av Dutch Caribbean.

Nå er det snart avstemming igjen og alle er ikke helt fornøyd.

Ikke alle på Bonaire er like fornøyde med Hollands tilhøringhet

Ikke alle på Bonaire er like fornøyde med Hollands tilhøringhet

 

 

Nå som dette skrives har flere av seilervennene våre seilt videre til Caracao.

Vi blir her på Bonaire til ut i juli, da seiler vi også vest til Curacao for vedlikehold og div. reparasjoner, setter så båten på land og flyr hjem en tur den 20 august.

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: