Curacao 17 august 2015

Nå er det innspurtuka før hjemreise 20 august. Nok en gang etterlater vi Blue her i tropevarmen og det er mye som må gjøres. Vi vil at båten skal være tørr og fin, og uten mugg, jordslag og krypdyr når vi kommer tilbake.

Dagene her på verftet i Curacao Marine bruker vi bla til årlig rundvask. Det er en fin anledning til å tømme alle stuerom, dra fram de innerste boksene, løfte av de bakerste veggene og gjøre en skikkelig inspeksjon av tilstanden inne i båten. Det ser bra ut! Vi har ennå ikke oppdaget noen ulumskheter eller uønskede husdyr. Tror nok at grundig eddikvask hjelper oss til å holde båten fin, samt at vi er veldig nøye med å skylle av saltvann på alt vi tar inn i båten, inkludert oss selv 🙂

På Bonaire var det et problem med all sanden. Når det blåser jevnt ca 10 til 12 sekm passatvind hele døgnet, er det utrolig mye sand på og i båten etter ganske kort tid. Derfor er alle seil og alt tauverk tatt ned for skrubbing og spyling, i tillegg er hele bimini og sprayhood med solavskjerminger vasket godt. Vi har fått svi for at vi var på Bonaire nesten to mnd, men selvfølgelig veier alle de gode opplevelsene opp for det 🙂

 

Happy hour på Karels Bonaire

Kveldslys, Karels bar, Bonaire

 

Klar for utsjekk Customs og Immigration, Bonaire

 

16 juli seilte vi de 38,25 nm fra Bonaire til Curacao. Øya er en av de nederlandske Antillene og den mest kjente for meg (Kari-Anne). Jeg husker godt Curacao som et av flere eksotiske steder som familiens sjøfolk fortalte om når de var hjemme. Som liten jente var det nok navnet, mer enn innholdet og øya jeg fikk med meg.

 

Hvor er Per-Arne?

 

Etter 7 timers herlig medvindsseilas ankret vi opp i Spanish Water, en stor og godt beskyttet naturlig havn. Ankringsområdene er delt opp i seksjoner og vi fant heldigvis en plass i A, seksjonen nærmest dingidock. Vi har en liten lett gummibåt med en kun 5hk motor og liker godt å ha kort vei inn til land, spesielt når det alltid blåser mye og saltvannet skyller over både oss og det vi frakter med oss. En dag hentet vi 120l vann med jolla ble søkkvåte og måtte øse båten etterpå 🙂

Vi ble liggende i Spanish Water til 3 august. Veldig bra og bedre enn forventet. Jeg (K-A) regnet med at sesongens siste bad ble tatt på Bonaire, men nei da! Vi traff svenske Søren på Lady Elaine som vi ble kjent med på Bonaire. Han er en ivrig dykker og kan mye om fisk på korallrev. Han organiserte flere snorkleturer med folk fra Australia, New Zeeland, England og Amerika, også Norge da 🙂 Søren fikk også i gang runder med Dominospill.

Vi spiller Domino i Spanish Water, Søren, Key, Kim og Kari-Anne

 

Fine bukter for snorkling i Caracasbaai på utsiden av Spanish Wather

 

Caracasbaai, populær badeplass i helgene for lokale folk – her rett ved en fin snorklingsplass for Kari-Anne

 

Dagene på ankringsplassen gikk fort. Vi tok noen bussturer inn til Willemstad. Her på Curacao er det store rutebusser som gjelder. De går ca hver time så for første gang på lenge må vi passe klokka. Vi er blitt bortskjemte med et transportsystem der mindre maxibusser alltid er i farta. Bare å gå til veien så kommer det en buss innen max 5 min. Det finnes en del maxibusser her også, men de går ikke dit vi skal i denne omgang. Vi må finne mer ut av det når vi kommer tilbake.

 

Per-Arne og Søren har fått los på to båtutstyrsbutikker

Første busstur var dag 1 for å sjekke inn hos immigrasjon og toll, samt kjøpe ankringstillatelse. En noe tungvind affære fordi tollkontoret er i Punda (punktet) og Immigrasjon og havnevesenet i Otrobanda (den andre siden) i Willemstad. Et stykke å gå, men litt mosjon har vi vel bare godt av kanskje. Vi besøkte det ene kontoret før lunsj og de andre etterpå så vi stresset ikke så mye 🙂

 

Punda Willemstad

 

 

Willemstad, Ferge over fjorden fra Punda (Punktet) til Otrobanda (den andre siden)

Otrobanda, Ungdommer pynter på kjedelige fasader. Alternativ grafitti

 

Willemstad, Otrobanda og ser over til Punda

 

Noen dager senere tok vi og Søren bussen til byen for en museumsrunde. Vi passerte Floating Marked, gikk over Queen Emma bridge, the floating bridge, for å komme til Kura Hulanda Slave museum. Et veldig spesielt Museum som ga oss en helt spesiell opplevelse. Museet inneholder informasjon og artikler fra flere land i Afrika, slavehandelen, forholdet mellom svarte og hvite i Amerika etter slavetiden. Det å se Ku Klux Klan drakter i virkeligheten, og å kunne ta på dem, gjorde et uslettelig inntrykk.

Vi brukte lang tid på å gå gjennom hele museet, så etter en noe sen lunsj ble vi nektet adgang på neste stopp, som var Maritime museet. Det skulle stenge ½ time senere så vi ble anbefalt å ikke betale inngangspenger for den korte tiden.

 

Per-Arne og Søren vandrer langs Floating marked

 

Baksiden av Floating marked, Båter fra Venezuela

 

Curacao, Queen Emma Bridge fra 1888

 

Slavemuseet, mektig

Vi har derfor flere museumsbesøk igjen, og vi har heller ikke vært så mye rundt på øya. Godt å ha litt til gode når vi er tilbake etter norgesoppholdet.

 

Dekorert husfasade

Malt fasade

Fra slavemuseet

Waterdestiller (Watermaker) brukt på 16-1700 tallet, fra slaveskip

 

Kura Hulanda hotell og museum

Sant!

Vippebru

Willemstad, Queen Emma Bridge over fjorden fra Punda (Punktet) til Otrobanda (den andre siden)

 

Bilvask?