Jomfruøyene januar og februar 2016

Etter en rolig jul- og nyttårshelg seilte vi fra Bonaire til st John, USVI (Amerikanske jomfruøyene) 6 januar. Planen var å gå til Puerto Rico. Vi hadde bra vind fra øst, men havstrømmen dro oss vestover så vi seilte skarp kryss de to første døgna. Det kan bli ganske slitsomt i lengden.Vi går 4-4 vakter gjennom døgnet, fire timer på og fire timer av. Når vi skal sove ligger vi på tvers i sengen, i oppoverbakke og stemmer føttene mot veggen. Ute henger vi i stroppen så godt det går. Helt greit så lenge vi sitter stille, men utfordrende når noe skal gjøres som å endre seilføring, mat, drikke og do. Jeg satt og holdt meg fast og tenkte på hvordan det ville være å sitte i en stue, i en sofa med pledd, en god bok og kakao med krem. Fristende! – Men – så kom delfinene, en stor gruppe- de holde et flott show for meg i mer en ½ time. Da vil jeg ikke være noe annet sted enn på havet 🙂

Etter 3 ½ døgn, det sist døgnet i vindstille og motorkjøring, la vi oss på bøye i Caneel bay st John, USVI. Vi heiste gult flagg for overnatting uten innsjekk. Vanlig prosedyre er gult flagg, besøke immigrasjon og toll så snart som mulig etter ankomst, så heise gjesteflagget og være i landet i den avtalte tiden. Når vi bare skal overnatte bryr vi oss ikke om innsjekk, men vi går heller ikke i land, utenom kanskje en snartur på de franske Karibiske øyene.

 

Green Key, Jost van Dyke

Neste morgen seilte vi til Green key på Jost van Dyke. Vi overnattet og ville sjekke inn i BVI (Britiske jomfruøyene) og være ca 1 måned. Tidlig om morgenen startet vi motoren og etter kort tid kjente vi en skarp brent lukt og røyk! Ikke bra!

Det viste seg at dynamoen gikk ikke rundt. Vi klarte å seile ned til Sopers hole, West end, Tortola. Vi måtte kjøre for motor inn i bukta, Per-Arne ved roret og Kari-Anne på alle fire med hodet ned i motorrommet, lommelykt i den ene hånda og brannslukningsapparatet i den andre. Heldigvis gikk en båt i det vi kom inn så vi gikk rett på ledig bøye, griseflaks i den trange og overfylte bukta.

Vi tok jolla inn til immigrasjon og toll. For første gang møtte vi sure og utrolig lite hyggelige folk! Det ble en dårlig opplevelse som endte med at tollerne kom ut til båten for sjekk. Vi har en liten jolle og en av tollerne, en svær kar, ville ikke (turde ikke) være med. Isteden sendte han to tynne, små mennesker ut til båten.

De fant selvfølgelig ingen ting av interesse Vi har ikke noe ”spennende” om bord. Sjekken var også veldig overfladiske og den kvinnelige tolleren ble sjøsyk. Hvis de skal foreta en grundig gjennomsøking av en langturbåt, vil det sikket ta et par dager. Alle stuerom og alle hulrom i båten er normalt fulle av reservedeler, hermetikkbokser, vannflasker, doruller og verktøy 🙂

Det ble et par dager med taxi hit og dit for å kjøpe ny dynamo. Per-Arne fikset og skrudde og så var alt på plass. Vi hadde en avtale med de norske båtene Double AA og Impuls om å møte dem for grilling i Brandywine bay.

På vei dit måtte vi inn i Road Town for å handle mat. Da vi startet fra Sopers Hole viste det seg at den nye dynamoen gikk rundt og tilsynelatende fungerte, men den ikke gav noe lading – som jo er vesentlig! Men etter en 10 til 15 minutters tid så var det full lading og alt har fungert bra etter det 🙂

 

Norskt innslag i Road Town

 

Vi hadde en veldig koselig kveld på Double AA sammen med Anne, Arne, Marianne og Kolbjørn, mye god mat, mye god drikke og veldig god chilisjokolade til dessert 🙂

Grillkveld med Anne, Arne, Marianne og Kolbjørn

 

Dagen etter seilte alle tre båtene over til Peter Island og Dead Mans bay. Her hadde vi et par rolige dager, badet og gikk tur. De andre båtene dro videre, men vi ville bli noen dager på dette fredelige stedet.

Så fikk vi en trist melding fra Geir, broren til Per-Arne, om at moren deres var blitt syk og døde. For første gang hadde vi kjøpt et 4G kort slik at vi hadde internett i båten. Det var veldig bra for kommunikasjon hjem og for å sjekke på nettet etter flyreiser fra ulike øyer, avganger, tider og priser.

Det enkleste og beste valget var å fly Norwegian direkte fra San Juan, Puerto Rico (del av Amerika) til Gardermoen. Vi hadde fremdeles gyldig ESTA-visum for de amerikanske øyene, men måtte allikevel reise inn igjen med offentlig transport, før vi kunne ta egen båt inn i landet.

Da var det ferge fra West End, Tortola (BVI) til Cruz Bay, st John (USVI), fingeravtrykk, fotografering og stempel i passet og ferge tilbake.

På fergetur

 

Vi seilte i etapper, først Brewers bay, st Thomas, noen dagers stopp på nydelige Culebra og videre til Fajardo, Puerto Rico.

Det var utrolig flaks at den norske båten Polaris med Vigdis og Lasse var i området. De ordnet en bra og veldig rimelig plass for oss i Puerto Chico marina. Vi fikk to hyggelige kvelder med dem før vi tok taxi til flyplassen og reiste hjem til Sandefjord.

Vi ble hjemme i en snau uke. Veldig trist, men allikevel godt å få være sammen med familie og venner noen dager.

31 januar var vi tilbake i Puerto Chico marina. Mastervolt lader/inverteren vår kortsluttet med et smell og tok fyr på grunn av altfor høy spenning på brygga før vi dro hjem. Båten hadde ligget uten landstrøm, kun med solpaneler. Da vi kom tilbake vi var spendte om alt var i orden. Alt var greit og virket fint, spenningen på batteriene var heldigvis bra, så det var bare å pakke ut og få ting på plass.

Da fikk vi influensa begge to og lå rett ut med høy feber! Etter fem dager var Per-Arne såpass ba at vi kunne motorkjøre til Culebra der vi ankret opp i Ensenada Honda.

Her traff vi flere kjente båter, bla. norske Villvind og nederlandske Villeman. Det ble litt avstandskontakt for vi var fremdeles influensasyke og ville ikke smitte noen med det!

Det ble ni rolige dager på Culebra. Absolutt ikke det verste stedet å ligge. Denne gangen lå vi ganske nær Dingy Dock bar så vi fikk inn deres internett i båten. Deilig når en er syk J Etter hvert som vi ble bedre gikk vi små turer på land, fikk handlet litt mat og vasket litt klær. Vi mistet noen kilo av kroppen. Tre uker med mindre mat og uten lyst på mørk sjokolade og rødvin er egentlig bra 🙂

Vi fortsatte videre østover til Brewers bay, st Thomas, USVI, der vi traff den engelske båten PR2 (fra Curacao marina) – og ikke minst våre svenske venner Pia og Stefan på Shaddock. Det ble et gledelig gjensyn etter to år. I Christmas Cowe traff vi Double AA og engelske Flyin`Low.

 

Det er veldig koselig å treffe på båter og folk vi har møtt flere ganger gjennom flere år. Det blir mye prat om hvor en har vært, hvem en har møtt, tips og råd om steder og folk og gode reparatører som gjør en god jobb og verkstedet en kan stole på – og så tar vi en kanskje kald øl eller to og noen ganger deler vi et godt måltid 🙂

Vi seilte videre til Caneel bay, st John. Det får vi inn internett i båten hvis vi ligger på bøye nær resorten. Enkel innlogging med romnummer – vi valgte rom nr 111 og 112 og var rett på nett 🙂

Neste stopp var Jost van Dyke, BVI. Vi måtte sjekke inn i de Britisk jomfruøyene igjen og ønsket ikke samme sura folka som i West End Tortola. Jost van Dyke er trivelig og avslappet.

En tur på Foxys, Jost van Dyke

En sliten sjåfør hos Corsairs

 

Vi seilte litt rundt og var innom Benures bay, Norman Island. Her er det ingen bar eller restaurant på land og derfor få båter og ingen charterbåter – deilig.

Vi lå i Lee bay, Great Camano, heller ingenting på land og bare to båter i bukta.

Neste stopp var Trellis bay, Beef Island. Skikkelig chartermål, fullt av båter masse artige barer og restauranter på land. Gøy det også – kontraster er bra 🙂

Trellis bay er mest kjent for kunstnere og Full Moon Party. Da fyrer de opp i kuler av metall og andre installasjoner og så er det full fest. Vi fikk ikke vært med på det denne gangen, men kanskje en annen gang?

Trellis Bay

Her fyrer de opp når det er Full Moon Party

 

Her er det mye å se på

Moringsområdet i Trellis Bay

 

Neste stopp var Prickly Pear Island i Gorda sound, Virgin Gorda. Etter et par dager der fikk vi et OK vær for overseiling så vi sjekket ut i Gun Creek, Gorda sound, og seilte gjennom natta til St. Maarten.