St Pierre, Martinique april 2016

29 mars seilte vi fra Prince Rupert Bay, Dominica til St. Pierre, Martinique, med en overnatting på bøye i Roseau.

Vi har hatt overnattingsstopp i St. Pierre flere ganger, men aldri vært i land. Denne gangen ville vi se oss om i denne lille, historiske byen ved foten av vulkanen mt. Pelee.

Tidlig på 1900-tallet var St. Pierre kjent som ”Paris of the Caribbean”. I åsene rundt byen var det store og fruktbare plantasjer. I havnen losset handelsskip rum, sukker, kaffe. Små barer, horehus og dansejenter tilfredstilte sjømenn.

I april 1902 begynte vulkanen mt. Pelee å rumle. Byen ble ved en anledning dekket av aske. Elver av søle og lava drepte landarbeidere sør og nord for byen.

Guvernøren bagatelliserte hendelsene. Byen ville bli ruinert hvis de rike plantasjeeierne og handelsmennene skulle forlate området. I tillegg ville en evakuering ha stor påvirkning på det kommende valget, da svarte stemmeberettige for første gang utfordret de mektige hvite herrene.

Noen få reiste. For de fleste var det utenkelig at en så viktig by som St. Pierre skulle bli ødelagt. Folk ble værende.

Om morgenen 8. mai 1902 glødet fjellsiden mot St. Pierre rødt, sprakk og slapp løs en gigantisk ildkule av overopphetet gass som frigjorde mer energi enn en atombombe.

Byen var en rykende ruin. 29.933 personer ble levende brent. To personer overlevde. Cyparis, en morder i fengsel og Leandre, en pantelåner i en kjeller.

 Fremdeles er det mange ruiner i St. Pierre. Mange nye hus er bygget på gamle konstruksjoner og mange bygninger har en eller flere gamle vegger.

 St. Pierre gir et uslettelig inntrykk!

Mt Pelee

Ankringsbukta i St. Pierre

 

Fengselsgata

 

Skisse over fengselet og bilde av den overlevende fangen

 

Del av fengselet

 

Fange

 

Skisse over teateret

 

Rester av teateret

 

 

Teater

 

Rester av bolighus

 

Gatebilde 1

 

Gatebilde 2

 

Gatebilde 3

 

Kirken

d