Trinidad til Martinique november – desember 2016

Etter å ha sjekket ut hos toll og immigrasjon og hentet varer i taxfree butikken, satte vi seil og forlot Trinidad for aller siste gang.

Litt øl og vin

 

Tollkontoret i Chaguaramas Trinidad

 

En siste tur i matbutikken i Chaguaramas Trinidad

 

Forbereder mat for langseiling: Baconomelett, kaker og fylte tortillas

 

Det er pirater utenfor kysten av Venezuela. Det betyr at vi må motorseile østover, tett inntil Trinidads nordkyst minimum 15 nautiske mil før kursen settes nordover. Det er også lurt å fylle ut en Float Plan. Dette er en beskrivelse av båt, mannskap, avreisested og tid, valgt kurs og forventet ankomststed og tid.

Float Plan mailes til kystvakta og til Jesse James (vår alle seiles mann på Trinidad). Disse kan kontaktes underveis og vi sender en ny mail når vi er trygt ute av piratenes farvann.

Årets seilas nordover startet bra, men etter en times tid langs kysten møtte vi på skikkelig uvær. Lyn, torden og kraftige regnbyger kom mot oss østfra. Da var valget å fortsette østover mot det dårlige været eller sjanse på piratfri kveld og natt og sette kursen nordover altfor tidlig. Vi valgte det dårlige været og var allikevel litt heldige. Det lynte og tordnet i ett sett, vi så store nedbørsområder på radaren, men fikk heldigvis bare en liten regnbyge over oss. Etter et par-tre timer lettet været og vi fortsatte en fin og rolig seilas. Vanligvis er det en utfordring å holde høyde opp mot Grenada på grunn av havstrømmer, vindretning og sjø. I år var vi heldige og hadde SØ vind og gode forhold. Vi greide faktisk å seile på østkysten av Grenada og helt opp til Hillsborough på Carriacou, der vi slapp ankeret etter 128 nautiske mil og 22 timer.

Det ble et kort opphold denne gangen; et bad, litt mat og en god natts søvn med gult flagg i masta (betyr at vi ikke sjekket inn), før vi neste morgen seilte videre.

Fin seilas fra Carriacou til Bequiua

 

Vi brukte 8 timer og mye motor til Bequia der vi ankret i pøsende regnvær utenfor Prinsess Margareth beach.

Bystranda på Bequia

 

Det ble noen rolige dager på Bequia. Repriser; pizza på lokale Pizza Hut (som er en liten hytte eller skur), Roti på Port Hole restaurant, spaserturer og bading. Vi traff en norsk båt Duen, et par amerikanske båter, Allegro og Shadow Fax fra Trinidad, og jeg (Kari-Anne) fikk spilt en runde med Domino på tyske Silence som vi kjenner fra Bonaire.

Etter 11 dager seilte vi en tidlig morgen nordover mot Martinique.  Vi kom inn i et kraftig regnvær på vei ut fra Bequia og hadde uværet i hælene i flere timer før det ble bedre.  Værmeldinger er ikke alltid til å stole på!

Uvær på vei fra Bequia

 

Etter ca 70 nautiske mil og 12 timer ankret vi i Rodney Bay på St. Lucia. Der heiste vi det gule flagget og overnattet før vi fortsatte de neste 26 nm opp til Ste Anne på Martinique.

Martinique er fransk og derfor EU. Her er det innsjekk på en PC i en bar. Derfor er det ingen offiserer som spør om når du ankom landet, eller etter papiret fra siste havn. Denne gangen var det bra for vi hadde dager og netter med lyn, torden, regn og kraftige vindkast.  Et par ganger dregget vi og en gang måtte vi kjøre motor og holde båten sånn ca på plass. Det er ikke vanlig at vi dregger, men nå kom vinden fra alle himmelretninger og vekslet mellom 0 og over 20 sek.m. Vi hadde VHF radioen på og det var en del dramatikk på ankringen både i Le Marine og ute i Ste Anne. Vi ikke hadde veldig lyst til å forlate båten for å dra på land for å sjekke inn, men vi må innrømme at vi rakk å handle ost, rødvin og sjokolade før uværet var på sitt verste.

Vi flyttet båten noen ganger mellom Le Marine og Ste Anne før vi roet oss på ankringen i Ste Anne.

På tur i Ste Anne

 

En liten del av ankringsbukta i Ste Anne

 

Vi har truffet flere kjente båter her også. Anne og Arne lå inne i Le Marine og fikset problemer på Double A før de seilte til St Croix. Vi hjalp Andrea og Kaj på Silence med å kjøpe ny gummibåt. I tillegg er det flere bekjente fra tiden på Trinidad som vi snakker med når vi møter de på land.

Vi oppdaget at det var totalt fire norske båter i bukta og at alle fire er fra Sandefjord – utrolig. Dessverre rakk vi bare å hilse på Nordavind før båtene seilte videre.

En dag leide vi bil sammen med Silence og kjørte rundt på den søndre delen av Martinique. På turen var vi på Habitation Clement. Det er en gammel plantasje der det nå er botanisk have og et stort og kjent romdestilleri. Et flott sted med mange ulike palmer, sukkerrør og andre vekster – men dessverre veldig gjørmete på grunn av alt regnet.

Leiebilen

 

Clement. De snakker ikke i mobilene, men lytter til audioguide

 

Hovedbygningene på plantasjen er velholdte og tidsriktig møblert. Det var veldig flott. Husene ble satt i stand til et presidentmøte mellom Bush og Mitterrand 14 mars 1991. Tema var Gulfkrigen og Kuwaits uavhengighet.

Hovedbygningen

 

Spisestua

 

Et av soverommene

 

Julaften hadde vi besøk av Andrea og Kaj fra Silence. Det var en koselig kveld med god mat; hovedrett: svinekjøtt med ”julekrydder”, hjemmelaget surkål, øl og aquavit, dessert: riskrem og rød saus.

Julemiddagen

 

Første juledag spilte jeg (K-A) domino hos Silence.

Eller går dagene sin vante rolige gang 🙂

Vi har hatt mye regn og vind i flere uker. Vi håper at det roer seg snart for vi har vært i Ste Anne lenge nå. Bukta er stor og det er flere hundre båter her. Vi vil så veldig gjerne seile videre nordover. Lengter etter en rolig bukt med få båter og gode muligheter for bading og snorkling.

Litt flere bilder fra den siste tiden 🙂

Klesvask

 

Hurra!! vaskemaskin og tørketrommel. Dyrt, men bra en gang i blant

 

Karibisk sterk saus fra Viking

 

 

Clement: Gutta i åkeren med sukkerrør

 

Clement: Tønner med rom

 

Clement: Fra destilleriet

 

Clement: Utstilling. Store figurer og liten Kaj

 

Clement: Barna over på julesanger

 

Clement: Royal palm trees

 

Clement: Blue palm tree

 

Matpause

 

Lang rad med kasser. Vi er ikke vant til matbutikker av denne størrelsen

 

 

Juleutstilling

 

Kari-Anne og Karib-nissen