USVI til Trinidad fra januar til juni 2019

Etter fine dager på de Spanske jomfruøyene, som er amerikanske, seilte vi tilbake til St Thomas. Brewers Bay ble basen for flere tureer og korte seilaser i området. Da vi var i denne bukta i mai-17 var det fullt av pelikaner som bla brukte båten vår som do. Denne gangen hadde vi besøk av to delfiner. De oppholds seg i nærheten av båten vår i flere dager. Litt ekstra spennende å snorkle når jeg under vann, plutselig så rett i smilet på en delfin.

Vi tok safaribussen rundt på st Thomas. Enkelt og greit

 

Vi seilte til Great St James og ankret et par dager i Christmas Cove der vi møtte den amerikanske båten Allegro. Vi var også noen dager på St John. I Francis Bay hadde Kari-Anne nærkontakt med en hai. Under en snorkletur lå jeg helt stille og beundret en skilpadde som gresset på havbunnen. Etter en lang stund ville jeg svømme tilbake til båten. Idet jeg strakk ut en arm for å snu, slo jeg rett på snuta til en hai. Jeg vet ikke hvem som skvatt mest, haien eller meg, men vi svømte i alle fall kjapt unna i hver vår retning. Nå var dette bare en ca 1.5 til 2m lang Nurseshark som ikke er farlig, men de kan angripe hvis de føler seg truet. Heldigvis skremte jeg den vekk!

Ut på tur. Vi er flinke til det

Det har blåst av noen tak i Cruz Bay, St John. St Thomas i bakgrunn

 

Vi var også tre turer ut til en klippeøy som heter Saba. Øya er mest som en stor holme. Her bor det ikke folk, bare fugler og flaggermus. I den lille ankringsbukta er det ikke plass til mer enn et par båter. Vi lå der helt alene og koste oss i fred å ro. Allikevel var vi ikke langt fra sivilisasjonene, det var hyggelig å se alle lysene fra st Thomas om kvelden samtidig som flaggermusene laget et fantastisk hylekor over oss. Saba er karrig og innbyr ikke til turer på land, men under vannet er det et yrende liv. Fantastisk klart vann, horder med fisk i alle farger og størrelser. En snorklers paradis 🙂

Det beste i verden!

 

I februar fikk vi e-mail fra Homeland security om at oppholdstillatelsen i amerikansk farvann utløp om ti dager. Vi satt vi kursen østover til Elephant bay, fremdeles på St Thomas, der vi droppet anker for å vente på Double AA. Helt på tampen av det 3 måneder lange oppholdet fikk vi endelig til et møte med Anne og Arne. De kom fra St Croix og vi hadde en veldig koselig ettermiddag og kveld sammen med dem.

 

Vi seilte videre til BVI og sjekket inn på Jost van Dyke. Her så vi virkelig ødeleggelsene etter orkanene Irma og Maria som gikk over øyene høsten 2017. Mange ødelagte bygninger, kirken var uten tak og trær lå nede. Hele det lille samfunnet var forandret. Det var en merkelig følelse å være det og kjenne seg igjen, men allikevel ikke.

Det er så åpent uten alle seagrape trærne og palmene som vokste langs stranda

Kirken er helt ødelagt

 

Det var også store ødeleggelser på Tortola og Virgin Gorda. Mange bygninger var borte eller i ruiner. De fleste av trærne som sto, var stort sett uten blader så øyene så veldig tørre og karrige ut, men underskogen var grønn og fin så naturen tar seg opp igjen I Gorda sound var det nesten ikke til å kjenne seg igjen, på Saba rock var restaureringsarbeidene i gang og bare Leveric bay var i drift.

Ikke mye igjen av den flotte Saba rock resort og restaurant

 

Vi seilte litt rundt på BVI i tre-fire uker. Her er det mange nydelige ankrings bukter med mange fine turstier på land og flott snorkling i vannet. Vi oppdaget en ny bukt, Long Bay på Virgin Gorda. Her er skipet Kodiak Queen senket for å lage et dykkersted. Skipet er et av de få som overlevde angrepet i Perl Harbour under 2 verdenskrig. Kari-Anne fikk en flott snorkleopplevelse her. Det var mange dykkere nede som svømte rundt, inni og over skipet. Sola skinte ned i vannet og fargerik fisk svømte innimellom luftbobler som steg mot overflata som diamanter. Helt magisk J

 

På BVI får vi bare opp hold i 4 uker uten å importere båten for en større sum penger. Det uaktuelt for oss så når tiden for avreise nærmet, seg sjekket vi været ofte for å finne et greit værvindu for overnatt- seilas til st Martin. Før avreise fikk vi til et møte med Else Mette og Bjørn Erik. De har vært på Cruise i Karibia flere ganger og endelig var vi på samme sted samtidig. De spanderte veldig flott lunsj på oss på Coco Maya, litt sør for Spanish Town. Veldig hyggelig og en litt rar opplevelse og møte venner så langt hjemme fra.

Bjørn Erik, Else Mette og Per-Arne

 

Vi hadde en grei overfart til St Martin Ankret opp i bukta utenfor svingbrua. Vi ble bare etpar dager, men tok jolla til land for innsjekk og selvfølgelig for å gå i Per-Arnes godtebutikker – øyas to store båtutstyrsbutikker – Budget Marine og Island Waterworld. Her koste han seg i mange timer, mens Kari-Anne gikk tur og fant en bar med kald øl og internett.

I midten av mars seilte vi til Antigua og ankret i Jolly Harbour. I bukta er det stort sett bare mange fritidsboliger, en marina og en stor matbutikk. Det siste trengte vi sårt, for på BVI er utvalget dårlig og dyrt og på St Martin må en helst ha bil for å handle. Vi møtte igjen nederlandske Sotirius fra frakteskipet og St Thomas, og hadde noen hyggelige stunder sammen med dem.

Etter noen dager sjekket vi ut hos emigrasjon og toll og Per-Arne tok en titt på batteriene før avreise. Da oppdaget vi at hele bunnplaten som alle de tunge batteriene er feste på, hadde løsnet og havnet ganske så på skrå nede i batterirommet. Dette skyltes nok heftig sjø på overfarten til Antigua. Dette var ikke bra!

Per-Arne måtte ta på seg reparatørrollen og fikse dette før vi kunne seile videre. Dessverre virket ikke drillen vår lenger og den var helt nødvendig for å klare den store jobben. Sotirius var på land og kunne ikke hjelpe. Per-Arne tok jolla og kjørte over til en norsk båt som lå i nærheten. De var allerede i sin jolle på vei til land. Heldigvis rakk Per-Arne dem akkurat og fikk låne en fullt fungerende drill. Flaks!

Dette er bare en av mange jobber!

 

Så kunne vi endelig seile videre sørover til Dominica. Folk er fattige, men øya er veldig grønn og frodig, i de bratte åssidene er det mange småbruk der bønder dyrker mat til familien og for salg. Orkanene i 2017 ødela det meste. Vind, regn og jordskred la gårdene brakk. Nå var øya brun og tørr, mange av bygningene langs veien og i byen var ødelagt. Folk sliter for å få til en levelig hverdag og jobber for å bygge øya opp igjen.

Ikke alle har det lett på Dominica

En veldig hyggelig kjøpmann

Vi hadde noen fine dager på PAYS-bøye i Prins Rupert bay før vi seilte ned til Hovedstaden Roseau. Her fikk vi en veldig urolig natt. Svell fra sørvest rett inn. Det rulla og gikk og i grålysninga satte vi seil videre sørover. Planen var å ankre opp i St Pierre på Martinique og overnatte der, men den store sjøen fra vest var helt ubeskrivelig. Det er veldig uvanlig med vestavind i Karibia. Tradevinden kommer i all hovedsak fra øst med en noe nordlig eller sørlig vinkel. Vestavind hører til sjeldenhetene og en er vanligvis i le på innsiden av øyrekka. Vi så en båt for anker i St Pierre og den rulla godt så vi fortsatte sørover til Ste Anne etter en kort overnatting rett sør for Fort de France. Det var en ubehagelig og veldig slitsom motorseilas, fart ca 3 knop og rulling i høy sjø i ca 12 timer.

Endelig har sjøen roet seg. Her på vei forbi Diamanten på vei til Ste Anne

Martinique er helfransk med Euro og masse godt. Alt for mange båter, men et ypperlig sted å bunkre vin og mørk sjokolade – herlig. Vi koste oss med franske oster baguetter og lange gåturer på kyststiene. Vi traff Mark og Willie på Liahona, ble med på fredagsdrink på LaDunette sammen med seilere fra hele verden og fikk tatt en omgang med Water aerobics (Kari-Anne)

Etter bunkring og besøk i båtbutikker, samt å bli påkjørt av en engelsk båt som ikke hadde peiling på ankring (gikk heldigvis bra), seilte vi litt lenger sør til St Lucia.

I Rodney Bay lå vi for anker med gult flagg uten å sjekke inn, i to netter. Ikke helt lovelig, men men. Kalunamo lå ankret ikke så langt fra oss, men rakk ikke å hilse på dem.

Vi seilte videre til Bequia. En av våre favorittøyer. Her ble vi noen dager. Spiste pizza på den lokale Pizza Hut – som ikke er Pizza Hut J, spiste Roti – så godt, badet og gikk turer igjen. Vi traff også mange kjente. Kari-Anne var på Whaleboner og spilte Domino med båtene Piano, Quadrille, Shadow Fax, og Prism. Vi ble også invitert på middag hos Sue og Malcolm på Piano, veldig koselig.

Per-Arne bestiller pizza på den lokale Pizza Hut

Hovedgata på Bequia

 

Turen gikk videre til Carriacou. Vi ankret i Tyrrel Bay. Her traff vi i gamle kjente, Kalunamo og Receta. Vi ble også kjent med Oda II. Her var Siri alene på båten og ventet på mannen. Vi treffer nok begge to i neste seilsesong.

Ankringsbukta Tyrel Bay på Cariacou

 

En lokal butikk

 

Planen vår var å seile til Grenada og være det et par uker før seilasen til Trinidad. Nå viste det seg at Receta og flere andre båter skulle seile i konvoi til Trinidad bare noen dager senere. Vind og vær var veldig gunstig så vi bestemte oss for å bli med. På grunn av urolighetene i Venezuela er piratene litt mer desperate og litt mer aktive enn før. De beveger seg også litt lenger øst og litt lenger nord enn tidligere. Derfor er det ganske smart å seile flere båter sammen i farvannet sør for Grenada.

Vi meldte oss på, sendte floatplan til Trinidad Coastguard, NordPost Radio (omtrent som Tjøme radio) og til Jesse James ”vår mann” på Trinidad. Floatplan inneholder info om båten, mannskap, kurs, antatt fart, tid for avreise og estimert ankomst m.m.

Kl 14.00 seilte båtene Blue (Norge), Receta (Canada), Capers (USA), Beaucastel (Sverige), Bella Luna (Sverige), Wanderer (USA), Dobro Dani (USA) Aphrodite (Tyskland), i Konvoi #1 med kurs for Trinidad.

Her er vi på vei til Trinidad

Seilasen gikk bra, god fart, Coastguard møtte oss ca halvveis og vi kom trygt fram til innseilingen til første Bocca ca kl 05.00 neste morgen. Planen var å komme fram kl 008 så vi ventet litt før vi seilte inn i det smale sundet. Vi var trøtte så vi ankret i Scotland Bay og sov et par timer før vi seilte videre inn til Chaguaramas.

Da vi holdt på å fortøye til en brygge i CrewsInn marina kom en liten fiskebåt forbi og der var vår gamle venn Ole om bord. Veldig gøy. Han kom kjapt til brygga og vi fikk noen gode klemmer og en god ankerdram samme. Det var deilig å ligge i marina igjen, enkelt med vann, vaskemaskin, butikk, svømmebassen og mange gamle kjente. En kveld var det grillfest med alle båtene i konvoien sammen med representanter fra Coastguard og Jesse James med kone. Høytidelig overrekkelse av plakat med bilde av alle båtene i konvoien.

Coastguard fikk også en plakat. Jesse James helt til høyre

 

Vi ble liggende i marinaen i nesten en uke før vi tok båten på land på Power Boats verft. Her kjenner de oss også så vi fikk velge opplagsplass og fikk veldig god service på alle måter.

På vei opp, ser ut til at det billige bunnstoffet fra Biltema har gjort jobben sin

Vi blir fraktet til opplagsplassen vår

Så startet jobbing på båten, vask, reparasjoner osv. Kari-Anne fikk spilt domino hver søndag, spist Roti og Doubles og vært på kjøpesentertur med de amerikanske damene. Per-Arne fikk vært masse i båtbutikker og smakt KFC og andre godsaker. Samen var vi på grilling hver torsdag og handleturer som avveksling til all jobbinga.

 

Søndags Domino

På vei til Ole og Eve for 17-mai frokost

17-mai frokost. Ole, Eve, Kari-Anne og Lasse

Vi er klare for lørdags Bake and Shark – haiburger

 

Siste lørdagen var vi på gatefest i Port of Spain sammen med mange andre seilere. Det var Pan Parade, dvs parade med mange flotte og store band som spiller på Steel trommer.

Vi venter på paraden

Et av mange band

Flotte unger

Så var det bare å pakke sammen og fly hjem til Norge igjen. Fint det også 🙂

 

Flere bilder 🙂

Vi vasker klær på Culebra

Bensinstasjonen på Culebra

Aldri sett så mange båter i turistbukta på Culebrita. Godt at  vi ligger ankret alene på den andre siden av øya

Nydelige skjell på den lille holmen Saba utenfor st.Thomas

En annen bar, vi liker det også

Vi møtte en veldig engasjert dame på Jost van Dyke

En fisker leverer fisk til en restaurant på Dominica. Ferskere blir det ikke

Dominica

Superlim fikser mye

 

Slakteren på Bequia. han står ute

Markedet

David the plummer bytter skroggjennomføringer